Kommunal bolig i Oslo – hvem kan få og slik søker du

Hva er kommunal bolig, og hvem er den til for?

Kommunal bolig er et boligtilbud for deg som ikke klarer å skaffe deg en egnet bolig på det private markedet eller med annen offentlig hjelp – for eksempel fordi inntekten er for lav, eller fordi du trenger en bolig som er spesielt tilpasset alder, funksjonsnedsettelse eller et alvorlig rusproblem. Tilbudet er midlertidig: leieavtalen er vanligvis på 3–7 år, og målet er at du etter hvert skal klare deg videre på egen hånd.

Boligene eies og forvaltes av Boligbygg Oslo KF, kommunens eget foretak. Boligbygg er Norges største utleier av boliger, med nesten 12 000 boliger, over 25 000 beboere og rundt én million kvadratmeter boligareal. Boligene ligger i alle bydeler, fra verneverdige 1890-gårder til moderne nybygg. Selve tildelingen gjøres imidlertid ikke av Boligbygg, men av boligkontoret i hver bydel.

Reglene for tildeling står i forskrift om tildeling av kommunal bolig, fastsatt av Oslo bystyre 30. august 2023. Det er denne forskriften som styrer hvem som kvalifiserer og hvem som prioriteres når det er flere søkere enn boliger.

Hvilke krav må du oppfylle for å få kommunal bolig?

For å kvalifisere må du oppfylle alle disse grunnvilkårene:

• Lovlig opphold i Norge
• Bodd i Oslo i to år. Det finnes unntak, blant annet for flyktninger som bosettes for første gang, personer med særlig tilknytning til Oslo, og personer som har hatt opphold utenfor Oslo på grunn av skole, førstegangstjeneste eller institusjonsopphold
• Fylt 18 år. Søkere mellom 17 og 23 år kan søke om Ungbo-bolig, da må du være minst 17 år
• Uten bolig nå, eller nåværende leieforhold tar slutt innen tre måneder uten mulighet for fornyelse
• Økonomi: nettoformue under 1 G, eller bruttoinntekt under 4 G hvis du er enslig og 5 G hvis du er par
• Behov: du klarer ikke å skaffe egnet bolig selv, eller du trenger en spesielt tilpasset bolig

Merk at inntektsgrensene gjelder bruttoinntekt per år, og at formue og inntekt vurderes sammen. Bydelen kan også vurdere om du kan få hjelp på andre måter først – kommunal bolig er et siste tilbud, ikke et ordinært leietilbud.

Slik søker du – steg for steg

1. Finn riktig bydel. Søknaden sendes til boligkontoret i bydelen du bor i. Har du aktiv sosialsak hos Nav, velger du bydelen der Nav-kontoret ditt ligger.
2. Last ned eller fyll ut skjemaet. Søknad om kommunal bolig og kommunal bostøtte sendes i samme skjema, digitalt eller på papir. Boligkontoret hjelper deg med utfylling hvis du trenger det.
3. Legg ved dokumentasjon: opplysning om nåværende bolig (leiekontrakt, oppsigelse eller institusjonsbekreftelse), skattemelding, lønnsslipper eller Nav-utbetalinger for de to siste månedene, dokumentasjon på annen inntekt, gjeld og formue, samværsavtale og barnebidrag hvis du har barn, og eventuelle medisinske dokumentasjoner eller rapport fra ergoterapeut eller fysioterapeut hvis du trenger tilpasset bolig.
4. Send inn og vent på svar. Bydelen behandler søknaden så snart som mulig. Får du ikke avgjørelse innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen og når du kan forvente svar.
5. Visning og leieavtale. Får du søknaden innvilget, skal bolig vanligvis tildeles innen seks måneder. Du går på visning før leieavtalen inngås, med Boligbygg eller bydelen. Du kan ikke velge mellom flere boliger.

Hvem prioriteres når det er boligmangel?

Det er sjelden nok boliger til alle kvalifiserte søkere. Når det er flere søkere enn ledige boliger, gjør bydelen en totalvurdering av søkernes fysiske og psykiske funksjonsevne, helsesituasjon, barn i husstanden og nåværende bosituasjon. De med den mest alvorlige funksjonsnedsettelsen eller helsesituasjonen, som i tillegg er uten bolig eller i ferd med å miste boligen, skal ha høyest prioritet.

Kvalifiserer du, men bydelen ikke kan tilby egnet bolig innen seks måneder, kan søknaden avslås på det grunnlaget. Det er altså ikke sikkert du får bolig selv om du oppfyller alle vilkårene. Får du avslag, skal bydelen tilby deg individuelt tilpasset bistand etter loven om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet § 6 – for eksempel rådgivning eller hjelp til å finne bolig på det private markedet.

Hvor lenge kan du bo, og hva skjer når kontrakten løper ut?

Leieavtalen er tidsbegrenset. Lengden følger forskriften:

Når kontrakten nærmer seg slutten, må du søke om fornyelse på nytt. Du får også tilbud om å lage en boplan sammen med bydelen – en plan for hvordan du skal klare deg videre, enten ved å fortsette å leie eller ved å kjøpe egen bolig. Har du inntekter som tillater det, kan startlån fra Oslo kommune være en vei inn på kjøpersiden.

Hva koster det å bo i kommunal bolig?

Husleien settes etter «gjengs leie» – det vil si leiepriser for lignende boliger i markedet – og er vanligvis lavere enn markedsleie. Prisen varierer med størrelse, standard og beliggenhet. Oslo kommune krever ikke depositum.

Husleien justeres ved indeksregulering etter ett og to år, og ved «gjengs leie»-regulering hvert tredje år. Du varsles et halvt år i forveien, og ny leie oppgis to måneder før den trer i kraft. Fakturaen kommer hver måned og forfaller den 1.

Trenger du hjelp til husleien, kan du søke om statlig bostøtte via Husbanken eller kommunal bostøtte fra Oslo kommune – sistnevnte søkes i samme skjema som kommunal bolig. Oslobostøtta gir en reduksjon på 11 prosent av husleien, mens behovsprøvd kommunal bostøtte reduserer boutgiftene med 74 prosent av det som overstiger egenandelen. Forskrift om kommunale bostøtter ble sist endret med virkning fra 1. oktober 2026.

Kan du bytte til en annen kommunal bolig?

Ja, det er mulig å søke om bytte, men kravene er strenge og det er mangel på boliger. Ved gjensidig bytte overtar du og den andre leietakeren hverandres kontrakter. Du trenger en bostedsattest fra Skatteetaten som ikke er eldre enn seks måneder, og et utfylt søknadsskjema. Bor dere i ulike bydeler, må begge bydeler samtykke, og Boligbygg behandler søknader om boligbytte innen 14 dager. Boligbytte til større eller mindre bolig krever også skriftlig samtykke fra Boligbygg.

Hvis du ikke får kommunal bolig: alternativer

Kommunal bolig er siste ledd i kommunens boligsosiale tilbud, og de fleste søkere får ikke bolig med en gang. Andre muligheter:

• Ungbo – kommunale boliger for søkere mellom 17 og 23 år som trenger støtte til å etablere seg
• Bostøtte – statlig bostøtte fra Husbanken eller kommunal bostøtte fra Oslo kommune, som kan gjøre privat leiebolig overkommelig
• Startlån – kommunalt lån til husleieinnskudd eller kjøp av egen bolig
• Tredje boligsektor – ikke-kommersielle utleieboliger og boliger med sosialt formål; les mer om tredje boligsektor i Oslo
• Boligsosial rådgivning – bydelen skal tilby individuelt tilpasset bistand hvis du får avslag

Er målet å kjøpe egen bolig, har vi en egen guide til kjøp av nybygg i Oslo og en oversikt over hvor det bygges nye boliger nå.

Hvor mange kommunale boliger finnes det i Oslo?

Oslo kommune disponerte rundt 116 800 kommunale boliger i 2025, ifølge SSBs statistikk over kommunale boliger (oppdatert juni 2026) – omtrent 21 boliger per 1 000 innbyggere. Av disse var 47 prosent rullestoltilgjengelige. Tallet har ligget stabilt rundt 116 000–118 000 de siste årene.

Politisk er det bevegelse i saken. Bystyret vedtok i 2023 Temaplan for Oslo kommunes behov for kommunale boliger 2024–2033, og i 2026 ble Boligplan for eldre og andre personer med hjelpebehov 2026–2035 tatt til orientering. Kommunen har også kjøpt inn boliger for hundrevis av millioner kroner de siste årene for å øke beholdningen. Det er ikke offentliggjort hvor mange som står på venteliste i Oslo i dag.