OsloAktueltByen som bygges
Siste hendelse: Vollebekk · 28. sep 2026 38 prosjekter og områder fulgt Kommunevalget om 344 dager

Verktøy

Ordliste for plan og byggesak

BYA, rammetillatelse, rekkefølgekrav, Gul liste: begrepene i plan- og byggesaker i Oslo forklart kort.

Begrepene du møter i reguleringsplaner, byggesaker, nabovarsler og prosjektomtaler – forklart kort. Lovhenvisningene gjelder plan- og bygningsloven (pbl), byggesaksforskriften (SAK10) og byggteknisk forskrift (TEK17).

Ansvarlig søker
Foretaket som sender byggesøknaden på vegne av tiltakshaveren, koordinerer de andre ansvarlige foretakene og er kommunens kontaktpunkt i saken (pbl § 23-4). Les mer i guiden til byggesøknad.
Arealdel
Den delen av kommuneplanen som viser hvordan arealene i kommunen skal brukes – til bolig, næring, grønt, samferdsel med mer – med bestemmelser som er juridisk bindende (pbl kapittel 11). Se kommuneplanen for Oslo.
BRA (bruksareal)
Arealet innenfor de omsluttende veggene i en bygning. Etter NS 3940:2023 deles boligens bruksareal i BRA-i (innenfor boenheten), BRA-e (utenfor boenheten, for eksempel bod i kjelleren) og BRA-b (innglasset balkong). Se BYA og BRA.
BYA (bebygd areal)
Det arealet bygningen dekker på tomta, sett ovenfra, inkludert blant annet overbygde arealer og parkering. Brukes til å regulere hvor mye av tomta som kan bebygges, ofte som %-BYA.
%-BYA
Bebygd areal i prosent av tomtearealet. En grense på 24 %-BYA på en tomt på 800 m² betyr at bygningene kan dekke 192 m².
Byggegrense
Linje i plankartet som angir hvor nær for eksempel en vei eller nabogrense bygninger kan plasseres.
Byggherre
Den som får et bygg- eller anleggsprosjekt oppført for egen regning – for eksempel Statsbygg, Oslobygg eller en privat utbygger. I plan- og bygningsloven brukes ordet tiltakshaver.
Bruksendring
Endring av hva en bygning eller del av en bygning brukes til, for eksempel fra kjellerbod til soverom eller fra kontor til bolig. Er søknadspliktig (pbl § 20-1). Se bruksendring.
Detaljregulering
Reguleringsplan for et avgrenset område som fastsetter konkret hva som kan bygges: formål, høyder, utnyttelse og krav til uteareal (pbl § 12-3). Utarbeides ofte av private forslagsstillere.
Dispensasjon
Tillatelse til å gjøre noe som strider mot en plan eller bestemmelse. Kan bare gis hvis hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene er klart større enn ulempene (pbl § 19-2). Se dispensasjon.
Eierseksjon
En boligenhet eller næringsenhet med eget seksjonsnummer i matrikkelen, der eieren har enerett til sin bruksenhet og eier fellesarealene sammen med de andre seksjonseierne (eierseksjonsloven). Se seksjonering.
Ferdigattest
Kommunens bekreftelse på at et søknadspliktig tiltak er ferdig og utført i tråd med tillatelsen (pbl § 21-10). Uten ferdigattest er byggesaken formelt ikke avsluttet. Se ferdigattest.
Fortetting
Å bygge mer innenfor områder som allerede er bebygd, i stedet for å ta nye arealer. Oslos kommuneplan legger opp til fortetting særlig rundt kollektivknutepunkter.
Gesimshøyde
Høyden fra gjennomsnittlig planert terreng til der ytterveggen møter taket. Brukes sammen med mønehøyde som høydegrense i planer og regler for søknadsfrie tiltak.
Gnr./bnr.
Gårdsnummer og bruksnummer – eiendommens adresse i matrikkelen. Nyttig når du skal finne en sak i saksinnsynet.
Gul liste
Byantikvarens liste over bygninger og anlegg i Oslo som er vurdert som verneverdige. Gul liste gir ikke formelt vern i seg selv, men byggesaker som berører slike eiendommer sendes Byantikvaren for uttalelse. Se Byantikvaren og Gul liste.
Igangsettingstillatelse
Tillatelsen som gir lov til å starte arbeidet når en byggesak er delt i to trinn: først rammetillatelse, deretter igangsettingstillatelse (IG).
Innsigelse
Formell protest fra en statlig eller regional myndighet, eller en nabokommune, mot et planforslag som strider mot nasjonale eller viktige regionale interesser (pbl § 5-4). Kommer partene ikke til enighet, avgjør departementet saken.
Kommuneplan
Kommunens overordnede plan, med en samfunnsdel og en arealdel (pbl kapittel 11). Rulleres jevnlig.
Konseptvalgutredning (KVU)
Utredning av ulike hovedløsninger for et stort statlig prosjekt – for eksempel et jernbane- eller veiprosjekt – før det besluttes hvilken løsning som skal planlegges videre.
Matrikkelen
Norges offisielle register over eiendommer, adresser og bygninger, med gårds-, bruks-, feste- og seksjonsnummer.
Midlertidig brukstillatelse
Tillatelse til å ta et bygg i bruk før ferdigattest er gitt, når gjenstående arbeid er av begrenset omfang og bygget er trygt å bruke. Vanlig ved overtakelse av nye boliger.
Midlertidig forbud mot tiltak
Vedtak som stanser nye tiltak i et område i en periode mens kommunen lager eller endrer en plan (pbl § 13-1). Er brukt i Oslos småhusområder under arbeidet med ny Småhusplan.
Mønehøyde
Høyden fra gjennomsnittlig planert terreng til takets høyeste punkt (mønet) på et skråtak.
MUA (minste uteoppholdsareal)
Krav i planbestemmelser om hvor mye areal som skal være egnet for uteopphold og lek per bolig eller per tomt.
Nabovarsel
Varsel til naboer og gjenboere før en søknadspliktig byggesøknad sendes kommunen. Naboene har to uker på seg til å komme med merknader (pbl § 21-3). Se nabovarsel.
Offentlig ettersyn
Perioden der et planforslag er lagt ut slik at alle kan se det og gi innspill. For reguleringsplaner er fristen minst seks uker (pbl § 12-10). Se slik påvirker du byutviklingen.
Områderegulering
Reguleringsplan for et større område, utarbeidet av kommunen, som gir rammer for senere detaljreguleringer (pbl § 12-2). Brukes ofte i store transformasjonsområder som Filipstad og Økern.
Planbestemmelser
De skriftlige reglene som hører til et plankart – for eksempel maksimal høyde, utnyttelse og krav til uteareal. Er juridisk bindende sammen med kartet.
Plankart
Kartet i en reguleringsplan som viser arealformål med fargekoder (gult for bolig, rødt for offentlig tjenesteyting, grønt for grønnstruktur), byggegrenser og andre hensyn.
Planprogram
Dokument som beskriver hva en plan skal avklare og hvordan arbeidet skal gjøres. Kreves for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn (pbl § 4-1).
Rammetillatelse
Første trinn i en todelt byggesak: kommunen godkjenner prosjektets rammer – plassering, størrelse, høyde og bruk – før detaljene avklares.
Rekkefølgekrav
Bestemmelse i en plan om at noe må være på plass før noe annet kan bygges eller tas i bruk, for eksempel vei, park eller skoleplass før nye boliger (pbl § 12-7). Se utbyggingsavtaler.
Reguleringsplan
Detaljert, juridisk bindende plan for bruken av et område (pbl kapittel 12). Finnes som områderegulering og detaljregulering. Se reguleringsplan.
Saksinnsyn
Plan- og bygningsetatens nettjeneste der du kan lese dokumentene i plan- og byggesaker i Oslo. Retten til innsyn følger av offentleglova.
Seksjonering
Å dele en eiendom i eierseksjoner, for eksempel en tomannsbolig i to seksjoner som kan selges hver for seg. Søknad sendes kommunen.
Statsforvalteren
Statens representant i fylket. Behandler blant annet klager på kommunens vedtak i byggesaker og plansaker. For Oslo er det Statsforvalteren i Oslo og Akershus.
Søknadsfritt tiltak
Mindre tiltak som kan gjøres uten byggesøknad, som enkelte frittliggende boder, små tilbygg og plattinger (pbl § 20-5 og SAK10 § 4-1). Tiltaket må likevel følge plan og regelverk. Sjekk med verktøyet Må jeg søke?
Tiltakshaver
Den som skal ha noe bygget og har det overordnede ansvaret for at det skjer i tråd med regelverket (pbl § 23-1). For en privatperson som bygger garasje er det deg.
Totalentreprise
Kontraktsform der entreprenøren både prosjekterer og bygger. Vanlig i store prosjekter og ved boligbygging.
Transformasjonsområde
Område der dagens bruk – ofte industri, lager, havn eller jernbane – skal erstattes av en ny by med boliger, arbeidsplasser og byrom. Eksempler er Hovinbyen og Fjordbyen.
Utbyggingsavtale
Avtale mellom kommunen og en utbygger om hvordan en plan skal gjennomføres, for eksempel hvem som bygger og betaler vei, park eller annen infrastruktur (pbl kapittel 17).
Utnyttelsesgrad
Hvor mye som kan bygges på en tomt, angitt som %-BYA, %-BRA eller m². Fastsettes i reguleringsplan eller kommuneplan.
VPOR
Veiledende plan for offentlige rom – Oslos verktøy for å planlegge gater, parker og byrom i et helt utviklingsområde før de enkelte tomtene reguleres. Brukt blant annet i Hovinbyen.