Bilfritt byliv: hva som faktisk skjedde med Oslo sentrum

Hva var Bilfritt byliv?

Bilfritt byliv ble etablert 4. april 2016 som byrådets program for å transformere Oslo sentrum innenfor Ring 1. Kjernen var å fjerne gateparkeringsplasser og bruke arealene til fotgjengere, opphold og byliv – sitteplasser, trær, sykkelveier, lekeplasser, uteservering og skulpturer. Grunnlaget var Byrådssak 1092/17 og «Handlingsprogrammet for økt byliv i Oslo sentrum 2018–2027», som bystyret vedtok 9. september 2018.

Handlingsprogrammet bygde på tre hovedstrategier: forbedre forbindelsene til og gjennom sentrum, øke samspillet mellom målpunkter, og aktivere skjulte byrom. Programperioden varte til 31. desember 2019, da det ble erstattet av en utvidet bylivssatsning for 2020–2023 med Tøyen og Grønland som kjerneområder.

Hvor mange parkeringsplasser er egentlig fjernet?

Tallene varierer etter hva som måles – og hvem som teller. Ifølge Oslo kommune er ca. 760 gateparkeringsplasser fjernet i sentrumssonen innenfor Ring 1 siden 2016. Det tidligere rødgrønne byrådet, med MDG i spissen, fjernet i alt rundt 5 000 parkeringsplasser i prosjektet, ifølge Nettavisen (januar 2026).

Etter byrådsskiftet høsten 2023 har Høyre/Venstre-byrådet fjernet ytterligere rundt 700 plasser, ifølge Bymiljøetaten: 542 i 2024 og 152 i 2025. I 2023 ble 3 049 plasser fjernet, men de fleste av disse skyldtes føringer fra det forrige byrådet. Begrunnelsene har endret seg: av plassene fjernet i 2024–2025 var 280 knyttet til sykkeltiltak, 322 begrunnet i fremkommelighet for utrykningskjøretøy og renovasjon, og 90 langs Ring 1 i forbindelse med ombyggingen av regjeringskvartalet.

Hva skjedde med de frigjorte arealene?

Arealene ble brukt til en rekke konkrete byromstiltak. Dronningens gate ble ferdig ombygget sommeren 2019 med innsnevrede kjørebaner og mer plass til fotgjengere. Øvre slottsgate ble Oslos nye gågate med trær, brostein og skulptursone, ferdig i juni 2019.

I 2022 ble Grønland og Kirkegata gjort til bylivsgater, stengt for biltrafikk frem til 15. oktober. I 2023 fulgte Søndre gate med uteservering, Ankerbrua med amfi, langbord og natursti, og Torshovgata med paviljong og grøntområde. I tillegg kom Lakkegata lommepark, Kirsebærlunden, en basketbane ved gamle Munchmuseet, oppgradering av Langkaia og Havpromenaden, og restaurering av fontenen «Solen og jorden» på Christian Frederiks plass.

Hva er gatebruksplanen og «Byliv for alle»?

Det overordnede planverktøyet er områdereguleringen «Byliv for alle», vedtatt av bystyret i juni 2019. Reguleringen, som berørte 1 425 eiendommer, skal styre den langsiktige utviklingen av gater og byrom – blant annet bedre fremkommelighet for gående og syklende. Selve planen og hvordan den påvirker enkelttomter, kan du finne gjennom reguleringsplanen for området.

Under bylivssatsningen 2020–2023 arbeidet kommunen også med løsninger for Grønland og Tøyen som skulle veie hensyn til gående og syklende mot varelevering, HC-parkering og nyttetrafikk – men en formelt vedtatt «gatebruksplan» som eget plandokument foreligger ikke. I tillegg utviklet kommunen ordningen «Levende gater», der beboere kan søke om midlertidig stenging av gater for lek og aktiviteter.

Fjernet bilene seg fra sentrum?

Kommunens egne målinger viste en klar effekt: trafikken i sentrum falt 11 % fra 2016 til 2018, og ytterligere 19 % fra 2018 til 2019. Bylivsgaten Grønland hadde 80 % trafikkreduksjon i 2022, målt til 68 % i 2023 – fra 5 150 til 1 650 biler. Ankerbrua fikk 84 % reduksjon og Markveien 27 %.

Men det nyeste bildet er mer nyansert. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen med 2025-tall, publisert i februar 2026, viser at bilførerandelen i Oslo-området økte fra 33 til 35 %, og i Oslo kommune fra 18 til 20 % på ett år. Oslos egen miljøstatistikk for 2024 viser fortsatt at to av tre reiser går til fots, med sykkel eller kollektiv (32 % gange, 32 % kollektiv, 7 % sykkel, 29 % bil). Ulike målemetoder kan forklare deler av avviket, men utviklingen er omstridt – og nullvekstmålet for biltrafikk kan være i ferd med å snu, slik Vart Oslo meldte i 2026.

Hva endret seg etter byrådsskiftet i 2023?

Bylivsgatene fra 2023 ble etablert som midlertidige tiltak med tidsbegrenset varighet, og ble delvis bygget ned i 2024. Ifølge kommunens oppfølging av bylivsgatene ble Torshovgata lagt ned i 2024 og tilbakeført til opprinnelig kjøremønster, mens Grønland og Ankerbrua ble videreført. Dette skjedde delvis fordi gatene ikke er dimensjonert for den omkjøringstrafikken som er ventet når Statens vegvesen stenger Ring 1 ved Galgeberg.

Byrådet har varslet en revisjon av parkeringsnormen i 2026. Per oktober 2026 er det uavklart om revisjonen er ferdigbehandlet. Samtidig ligger Grønn mobilitetsplan for Stor-Oslo til behandling, med et mål om at 85 % av personreisene skal gå med gange, sykkel og kollektiv – mot 73 % i dag – og ingen økning i bil-, varebil- og lastebiltrafikk fra 2025-nivå. Planen signaliserer at parkeringsplasser kan måtte vike «når det er nødvendig», men at byrådet skal være varsomme med nye fjerninger.

Tidslinjen: fra programstart til i dag

1. 2016 4. april: Bilfritt byliv etablert som byrådsprogram for sentrum innenfor Ring 1.
2. 2017 Gateparkeringsplasser fjernes gradvis fra sommeren; handlingsprogram utarbeides i Plan- og bygningsetaten.
3. 2018 9. september: Bystyret vedtar handlingsprogrammet 2018–2027; nytt kjøremønster mot gjennomkjøring innføres i juni.
4. 2019 Dronningens gate ferdig; Øvre slottsgate blir gågate; «Byliv for alle» vedtas; programmet avsluttes 31. desember.
5. 2022 Grønland og Kirkegata blir bylivsgater; Kirkegata på vei mot permanent gågate.
6. 2023 Søndre gate, Ankerbrua og Torshovgata blir bylivsgater; høsten: byrådsskifte til Høyre/Venstre.
7. 2024 Bylivsgatene bygges ned; Torshovgata lagt ned i september; 542 parkeringsplasser fjernet i løpet av året.
8. 2025 152 parkeringsplasser fjernet; reisevaneundersøkelsen viser økende bilandel i Oslo.
9. 2026 Varslet revisjon av parkeringsnormen; Grønn mobilitetsplan for Stor-Oslo til behandling.

Hvordan påvirket parkering og varelevering næringslivet?

TØI-rapport 1765/2020 (BYTRANS) konkluderte med at det ble noe vanskeligere å finne parkering i sentrum – søketiden økte fra rundt 5,5 minutter i 2017 til rundt 7 minutter i 2018–2019 – men fant ingen økning i parkering utenfor sentrum, trolig fordi beboerparkering med avgift ble innført i tilstøtende bydeler. Antall HC-parkeringsplasser økte fra rundt 80 til rundt 130, og næringsparkeringen ble bygget opp til 117 plasser per juni 2022, hvorav en del for ladbare varebiler.