Oslos klimabudsjett og kravene om utslippsfrie byggeplasser

Hva er klimabudsjettet – og hvordan brukes det som styringsverktøy?

Klimabudsjettet fungerer omtrent som et vanlig budsjett, bare for utslipp: Det setter tall på hvor mye klimagasser Oslo skal slippe ut, og hvilke tiltak som skal bringe byen dit. Verktøyet ble utviklet i Oslo og har siden blitt kopiert av storbyer verden over.

Budsjettet følger byens fem klimamål og lister tiltak og virkemidler for økonomiplanperioden 2026–2029. Oppfølgingen skjer gjennom Klimabarometeret, Energibarometeret og Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap, ifølge Klimaetaten.

Oslo har hatt mål om en tilnærmet utslippsfri by i 2030 siden 2016. Det samlede målet er nå formulert som 95 % utslippskutt innen 2030. Ifølge Klimaetaten anslås vedtatte virkemidler å redusere utslippene med rundt 70 % i 2030 – det største enkelttiltaket er karbonfangst på Klemetsrud-anlegget.

Hvor store utslipp kommer fra byggeplasser?

Bygg- og anleggsvirksomhet sto for om lag 45 800 tonn CO₂-ekvivalenter i Oslo i 2023, ifølge Kunnskapsgrunnlaget fra Klimaetaten (2025). Det er en betydelig andel av byens direkte utslipp – og derfor et prioritert område i klimabudsjettet.

Kartleggingen som fulgte med klimabudsjettet for 2026 anslår at kravet om utslippsfrie byggeplasser vil omfatte 55 % av byggeplassene i 2025, 84 % i 2028 og 86 % i 2030. Samtidig beskriver vedlegget tallgrunnlaget for utslipp fra byggevirksomhet som mangelfullt, så anslagene bør leses med forbehold.

Hvilke krav kommer til utslippsfrie byggeplasser?

Kommunen har i mange år brukt innkjøpsmakt og krav i egne prosjekter. Nå kommer det formelle kravet til alle aktører. Bakgrunnen er at kommuner i 2025/2026 fikk hjemmel i forurensningsloven til å kreve utslippsfrie bygg- og anleggsplasser også fra private og statlige aktører.

Byrådet sendte en lokal forskrift på høring i september 2025. Høringsforslaget la opp til minst 30 % nullutslippsløsninger eller biogass av energibruken fra 1. januar 2027, skjerpet til minst 90 % fra 1. januar 2030. Etter innspill fra bransjen la byrådet 6. august 2026 frem en justert forskrift med en mykere opptrapping:

Hvem omfattes – og hvem slipper unntatt?

Forskriften gjelder byggeplasser over 500 m² BRA og anleggsarbeid med masseforflytning over 500 m³. Småhus, mindre ombygginger og fasadeprosjekter er dermed ikke omfattet.

Kommunen kan etter søknad gi unntak der kravene ikke er teknisk mulig å oppfylle, er uforholdsmessig kostbare, eller der andre tungtveiende hensyn taler mot. Søknad må godkjennes før oppstart. Forslaget hjemler reaksjoner som pålegg, tvangsmulkt og straffeansvar etter forurensningsloven.

Ifølge byrådsnotatet fra høringen vil forskriften gjelde også for allerede igangsatte byggeplasser når den trer i kraft. Om dette er beholdt i den justerte forskriften fra august 2026, er ikke avklart.

Hva har Oslo oppnådd så langt?

Kommunen har gått foran med egne prosjekter. Fra 1. januar 2025 har utslippsfrie bygge- og anleggsplasser vært minstekrav i alle kommunale prosjekter. Resultatet kom raskt: 85 % av energibruken på kommunale byggeplasser var utslippsfri i 2024, og nesten 200 kommunale prosjekter er bygget med utslippsfrie maskiner, ifølge Oslo kommune.

I klimabudsjettet er minstekravet i kommunale prosjekter beregnet å gi 18 500 tonn CO₂e reduksjon i 2026 og 18 900 tonn i 2029. Den lokale forskriften forventes å kutte 30 000–40 000 tonn CO₂ per år innen 2030, ifølge byrådets pressemelding fra september 2025.

For privat byggevirksomhet har Plan- og bygningsetaten i en overgangsperiode brukt klimakrav i reguleringsplaner – et virkemiddel beregnet til 31 900 tonn i 2026 og 37 500 tonn i 2029. Dette erstattes når den lokale forskriften trer i kraft. Store planer over 15 000 m² må dessuten ha kvalitetsprogram for klima og energi, etter bestemmelse 9.1 i kommuneplanen.

Hva koster kravene – og hvem betaler?

Merkostnadene er omdiskuterte. Miljødirektoratet har anslått tiltakskostnader på 1 000–2 500 kroner per tonn CO₂ redusert. Ifølge beregninger omtalt i byrådets saksgrunnlag koster 50 % utslippsfri aktivitet anslagsvis 0,5–1,3 % av totalkostnaden for et stort byggprosjekt og 1,5–2 % for et lite veiprosjekt, og ved 95 % utslippsfri drift henholdsvis 0,9–1,8 % og 3–4 %. Anslagene er usikre og bør ikke fremstilles som faste kostnader.

Elektriske maskiner koster i dag to til tre ganger mer enn fossile ved innkjøp, men prisene forventes å falle mot 2030. Byrådsnotatet anslår liten effekt på boligpriser, men kortsiktige økte byggekostnader – et anslag som i praksis er usikkert.

Høringsrunden fremmet også innvendinger mot den samlede mengden krav bransjen må forholde seg til. Byråd for byutvikling Anita Leirvik North har varslet en gjennomgang av kommunale krav – klimakrav, rekkefølgekrav, utformingskrav og Oslomodellen – for å redusere samlet regeltyngde. Resultatet av gjennomgangen er ikke kjent.

Tidslinjen: fra innkjøpsmakt til forskrift

1. 2023 Bygge- og anleggsplasser i Oslo slipper ut ca. 45 800 tonn CO₂e, ifølge Klimaetaten.
2. August 2024 Miljødirektoratet sender forslag om kommunalt krav om utslippsfrie byggeplasser på høring.
3. 1. januar 2025 Utslippsfrie byggeplasser blir minstekrav i kommunale prosjekter.
4. September 2025 Byrådet sender lokal forskrift på høring: 30 % fra 2027, 90 % fra 2030.
5. 6. august 2026 Byrådet fremmer justert forskrift for bystyret: 30 % fra 2028, 60 % fra 2030, 75 % fra 2032.
6. Neste steg Vedtak i bystyret – dato er ikke satt per oktober 2026.

Hva betyr dette for byggesaken din?

Er du privat utbygger eller byggherre, er hva de to viktigste spørsmålene er: når prosjektet starter, og hvor stort det er. Prosjekter under 500 m² BRA slipper kravet. Større prosjekter må dokumentere energibruk og energibærere, og kan søke om unntak der kravene ikke lar seg oppfylle.

For løpende saker gjelder fortsatt klimakrav i reguleringsplaner frem til forskriften trer i kraft. Har du en pågående byggesak, er det verdt å følge med på bystyrets vedtak – endelig ordlyd og overgangsregler kan få betydning for både byggesøknaden og valg av maskinpark. Saken kan følges via saksinnsyn i Oslo kommune.

Kravet treffer særlig de store byutviklingsområdene, der massearbeid og anleggskjøring står for mye av utslippene – blant annet Hovinbyen, Økern og Fjordbyen, samt store samferdselsprosjekter som Fornebubanen.

Hvem bestemmer – og hvem følger opp?

Forskriften vedtas formelt av bystyret, mens byrådet har utarbeidet forslaget. Klimaetaten og Plan- og bygningsetaten har fagansvar for gjennomføringen. Pengene til tiltakene bevilges gjennom Oslo kommunes budsjett, og klimabudsjettet følger samme rytme som økonomiplanen.

Kommunerevisjonen har ifølge Oslo kommune gått gjennom klimabudsjettet og styringsinformasjonen i rapport 5/2025, og påpekte behov for kraftigere tiltak for at Oslo skal nå målet om en utslippsfri by. Med kommunevalget i 2027 foranledning kan både ambisjonsnivå og virkemidler endres.