Prinsesse Astrid, fru Ferner – biografi og rolle i kongehuset

De færreste av oss får en offisiell rolle som førstedame før vi fyller 22. For prinsesse Astrid ble det virkelighet i 1954, da moren døde og hun trådte inn som Norges fremste kvinnelige representant. I denne artikkelen ser vi nærmere på hennes liv – fra oppveksten som datter av kong Olav V og kronprinsesse Märtha, via ekteskapet med Johan Martin Ferner, til rollen hun har i dag.

Født: 12. februar 1932 ·
Foreldre: Kong Olav V og kronprinsesse Märtha ·
Ektefelle: Johan Martin Ferner (gift 1961) ·
Barn: Fem ·
Tittel: Prinsesse Astrid, fru Ferner ·
Førstedame: 1954–1968

Seks fakta, én klar linje: Prinsesse Astrids liv har vært preget av kongelig tjeneste og et bevisst valg om å tre tilbake fra rampelyset.

Mønsteret er tydelig: en kvinne som påtok seg en enorm offisiell byrde i ung alder, og som siden har balansert familieliv med representasjonsoppgaver.

Hvor bor prinsesse Astrid fru Ferner?

Prinsesse Astrid bor i Oslo, men den nøyaktige adressen er ikke offentliggjort – et vanlig hensyn for medlemmer av kongehuset (Det norske kongehuset (offisiell biografi)).

Tidligere residenser

• Under oppveksten bodde hun på Slottet og Skaugum
• Etter bryllupet i 1961 bosatte hun seg med Johan Martin Ferner i en privat bolig i Oslo (Wikipedia (leksikon))

I dag bor hun i en leilighet i byen, men detaljene er ikke offentlig tilgjengelige.

Har prinsesse Astrid apanasje?

Ja, prinsesse Astrid mottar apanasje – en årlig økonomisk støtte fra staten, regulert av Stortinget (Det norske kongehuset).

Hva er apanasje?

• Apanasje er en årlig bevilgning til medlemmer av kongefamilien
• Stortinget fastsetter beløpene i statsbudsjettet
• Prinsesse Astrids apanasje er ikke offentlig spesifisert separat, men hun er oppført som mottaker under kongehusets samlede tildeling

Prinsesse Astrids økonomiske støtte

Detaljene om størrelsen er ikke offentlig tilgjengelige, men ifølge Lokalhistoriewiki (lokalhistorisk leksikon) regnes hun som en av de kongelige som mottar støtte fra staten.

For norske skattebetalere er apanasjen en årlig utgift; prinsesse Astrids andel er en del av kongehusets totale budsjett på rundt 200 millioner kroner.

Hvorfor heter prinsesse Astrid fru Ferner?

Da prinsesse Astrid giftet seg med Johan Martin Ferner – en borgerlig mann – i 1961, bestemte kong Olav V at hun skulle tituleres «Prinsesse Astrid, fru Ferner» (Det norske kongehuset).

Ekteskapet med Johan Martin Ferner

• Johan Martin Ferner var en borgerlig skipsmegler, uten kongelig bakgrunn
• Ved å gifte seg med en ikke-kongelig mistet hun sin HRH-tittel (kongelig høyhet) i utlandet, men beholdt prinsessetittelen i Norge (Royal Central (kongelig nyhetsnettsted))

Tittel etter giftemål

Kongen fastsatte at hun offisielt skulle kalles «Prinsesse Astrid, fru Ferner». Dette er en unik tittel i norsk kongehistorie – et kompromiss mellom kongelig fødsel og borgerlig ekteskap.

Implikasjonen: Prinsesse Astrid ble dermed et bindeledd mellom kongehuset og det borgerlige samfunnet, en rolle hun har fylt i over seksti år.

Hva skjedde med prinsesse Ragnhild?

Prinsesse Ragnhild, Astrids eldre søster, døde i 2012. Hun bodde store deler av livet i Brasil med sin mann.

Prinsesse Ragnhilds liv

• Født i 1930, ett år eldre enn Astrid
• Giftet seg i 1953 med Erling Lorentzen, en borgerlig skipsreder
• Flyttet til Brasil og fikk tre barn (Wikipedia (leksikon))

Hennes død

Prinsesse Ragnhild døde 16. september 2012 i Rio de Janeiro, 82 år gammel.

Hva het mannen til prinsesse Ragnhild?

Mannen til prinsesse Ragnhild het Erling Lorentzen, en norsk skipsreder og motstandsmann under andre verdenskrig.

Erling Lorentzen

• Født i 1923, død i 2021
• Han var søskenbarn til kong Olav V, noe som gjorde ekteskapet mindre kontroversielt enn Astrids (Wikipedia (leksikon))
• Paret fikk barna Haakon, Ingeborg og Ragnhild jr.

Ekteskap og barn

Bryllupet sto i 1953, og som Astrid mistet også Ragnhild sin kongelige høyhetstittel. Men i motsetning til Astrid beholdt hun ikke prinsessetittelen på samme måte – hun ble offisielt «prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen».

Mønsteret: Begge søstrene giftet seg borgerlig, men kong Olav Vs håndtering av titlene var forskjellig – en refleksjon av endrede tider og diplomatiske hensyn.

Sitater

«Prinsesse Astrid har vært en uvurderlig støttespiller for kongehuset i flere tiår, med et spesielt engasjement for humanitære formål.»

– Det norske kongehuset (offisiell biografi)

«Hun er kjent for å ha stilt opp for en rekke organisasjoner, særlig innen helse og kultur.»

– Wikipedia (leksikon)

To ulike kilder, ett felles bilde: Prinsesse Astrids engasjement har alltid vært preget av lojalitet og tjeneste, aldri av personlig ærgjerrighet.

For norsk kongehus – og for de som følger det – er avveiningen tydelig: Prinsesse Astrid har vist at en kongelig kan leve både i offentlighetens søkelys og i et privat, borgerlig liv. Hennes rolle som førstedame i en overgangsperiode ga kong Olav V den støtten han trengte, samtidig som hennes ekteskap viste at kongehuset kunne fornye seg. For prinsessen selv ble konsekvensen at hun måtte gi avkall på internasjonal kongelig status, men til gjengjeld fikk hun en plattform for å fremme saker hun brenner for. Valget om å fortsette som representant og beskytter viser at hun fortsatt er en aktiv del av kongehuset – men på sine egne premisser.

Relatert lesning: **Kirsti Bergstø skilt: Barn, alenemor, utdanning og karriere** · **Else Kåss Furuseth: Gift, diagnose, karriere og alt du lurer på**

Artikkelen om Prinsesse Astrid, fru Ferner er en omfattende kilde til informasjon om hennes biografi.

Ofte stilte spørsmål