Fjordbyen – hele havnefronten i Oslo er i endring

Hva er Fjordbyen?

Oslo bystyre vedtok 19. januar 2000 at store deler av havnearealene skulle frigjøres til bolig, næring og rekreasjon. Strategien var å flytte, konsentrere og modernisere transportarealene: containerhavna ble flyttet til Sydhavna, mens salg av tidligere havnearealer skulle finansiere den nye havna og byutviklingen. Fjordbyplanen, vedtatt av bystyret 27. februar 2008, la de konkrete føringerne fra Frognerkilen i vest til Sydhavna i sørøst.

Området er delt inn i ti utviklingsområder: Sydhavna, Grønlia, Bjørvika, Vippetangen, Akershusstranda, Rådhusplassen, Aker Brygge, Tjuvholmen, Filipstad og Frognerstranda. Samlet regner kommunen med ca. 2,1 millioner m² ny gulvflate, ca. 52 hektar parker og byrom og en havnepromenade på over 9 kilometer. Utviklingen er tenkt som en parallell til de store byutviklingsområdene i øst, som Hovinbyen, men med fjorden som felles nevner.

Hva er ferdig – og hva gjenstår?

Slik statusen er per høsten 2026, fordelt fra vest til øst:

Bjørvika: det meste står

Bjørvika er det største delområdet, rundt 75 hektar, og det området der Fjordbyen er mest synlig ferdig. Operabygget åpnet i 2008, Sørenga sjøbad i 2015, Barcode ble ferdigstilt i 2016/2017, og Sørenga sto ferdig sommeren 2017 med rundt 800 leiligheter. Deichmanske bibliotek og Munchmuseet fullførte kulturaksen i 2020.

Havnepromenaden langs Sørenga sto ferdig i 2011, Langkaia i 2013, og rundt hele Sørenga ved utgangen av 2017. Akerselvallmenningen åpnet sommeren 2019. I Bispevika pågår fortsatt bygging, og de siste brikkene i Bjørvika-utbyggingen anslås ferdig mot 2035–2040.

Filipstad: den neste store bydelen

Filipstad er det største gjenstående prosjektet. Masterplanen med motorveitunnel for E18 ble vedtatt i 2020, og 28. januar 2026 ga bystyret Oslo Havn KF fullmakt til å selge kommunens Filipstad-tomter til Hav Eiendom, som er hundre prosent eid av Oslo Havn KF. Totalt regulert utbyggingspotensial er 462 000 m² BRA, hvorav Hav Eiendoms utbyggingsareal er på ca. 271 500 m².

Første byggetrinn omfatter Hans Jægers kvartal og felt B4/B5 – «Kaffetårnet» – med 170 000 m², rundt 1 050 boliger og 4 000 arbeidsplasser. Planen inkluderer 850 meter ny havnepromenade. Vi dekker dette grundig på egen side om Filipstad – den neste bydelen ved fjorden.

Vippetangen: fra fergekai til park

Vippetangen har lenge vært byens ytterste spiss med ferger og cruise. Fjordbyavtalen fra 2026 snur dette: området skal reguleres til natur, rekreasjon og kulturformål, med et stort offentlig badeanlegg på vannflaten og minst 25 dekar grønnstruktur. Planleggingen av ny byutvikling og naturrestaurering skal skje parallelt med planleggingen av Kongshavn. Vi følger dette på siden om Vippetangen – planene for byens ytterste spiss.

Kongshavn: ny felles terminal for utenriksfergene

Fjordbyavtalen fra 2026 samler danskebåten og Kielferga i én felles terminal på Kongshavn nedenfor Ekeberg. Området er på 120 dekar; terminalen trenger rundt 60 dekar, mens resten holdes til andre havneformål. Byrådet begrunnet valget med at det frigjør Vippetangen og Filipstad, og med hensynet til Akershus festning.

Reguleringsarbeidet skal nå igangsettes, og kartlegging av naturverdier og konsekvenser for sjøfugl pågår, med orientering til bystyret senest i 2028. Ifølge NRK vil en felles fergeterminal neppe stå ferdig før om 10–15 år – altså rundt 2036–2041. Terminalbygget kan bli endepunkt for havnepromenaden og en buffer mot havnedriften i sør. Les mer om havnedriften på Sydhavna og Oslo Havn.

Havnepromenaden: 9 km sammenhengende sjøfront

Målet er en sammenhengende, offentlig tilgjengelig promenade fra Frognerkilen til Alnas utløp, åpen hele døgnet og tilpasset alle brukergrupper. Prinsipp- og strategiplanen for havnepromenaden ble vedtatt av bystyret 1. februar 2017 og er veiledende for videre arbeid. Plan- og bygningsetaten er prosjektledende, i samarbeid med blant andre Byantikvaren, Bymiljøetaten og Oslo Havn KF.

Prosjektperioden løper 2008–2030. Der den permanente promenaden venter på utbygging, skal midlertidige løsninger etableres. I begge ender kan man fortsette på kyststien: fra Frognerkilen rundt Bygdøy, og fra Alna sørover langs Ekeberg. For de som vil langs hele strekningen finnes det gode sykkelmuligheter langs fjorden.

Tidslinjen så langt

1. 2000 Bystyret vedtar fjordbyvedtaket: havnearealene skal frigjøres til byutvikling
2. 2008 Fjordbyplanen vedtas; operabygget åpner; prosjektperioden for havnepromenaden starter
3. 2012 Badestranden på Tjuvholmen åpner
4. 2013 Langkaia i Bjørvika ferdig
5. 2015 Sørenga sjøbad åpner
6. 2017 Prinsipp- og strategiplan for havnepromenaden vedtas; promenade rundt Sørenga ferdig
7. 2020 Masterplan for Filipstad med E18-tunnel vedtas; store deler av Bjørvika-promenaden ferdig
8. 2026 Ny tverrpolitisk fjordbyavtale vedtas; fullmakt til salg av Filipstad-tomter til Hav Eiendom
9. 2028 Bystyret orienteres om naturkartleggingen på Kongshavn (senest)
10. 2030 Havnepromenadens prosjektperiode utløper
11. 2036–2041 Felles fergeterminal på Kongshavn kan stå ferdig (anslag)

Hva betyr fjordbyavtalen fra 2026?

Den nye fjordbyavtalen, som ifølge NRK og VG har MDG, SV, Høyre og Venstre bak seg, består av 30 punkter. De viktigste er felles fergeterminal på Kongshavn, Vippetangen som park, Hjortneskaia på Filipstad frigjort til boliger og park, og to nye sjøbad – ett på Vippetangen og ett ved Sukkerbiten utenfor Munch-museet, med oppvarmet helårsbad.

Avtalen regulerer også boligsiden av utbyggingen i Filipstad, Hjortnes og Grønlikaia: minst 20 prosent av boligene skal være studentboliger, kommunale boliger eller selges gjennom alternative boligkjøpsmodeller. Naturforpliktelsene omfatter minst 250 meter naturlignende kystlinje med strandgradient, minst 50 dekar grøntareal på Filipstad og naturrestaurering under vann ved Sukkerbiten, Grønlikaia og Kongshavn.

Hvem bygger – og hvem betaler?

Modellen er den samme som i 2000: Oslo Havn KF selger frigjorte havnearealer, og inntektene finansierer ny havneinfrastruktur. Godshavna er samlet i Sydhavna, og ifølge Oslo Havn er inntektene fra byutviklingen på Grønlikaia en forutsetning for fremdrift på Filipstad. Hav Eiendom, som overtar Filipstad-tomtene, er helt eid av Oslo Havn KF – altså fortsatt kommunalt eiet, men med kommersiell utbyggerroll. Ifølge Oslo Havns eget materiale anslås verdiskapningen av Filipstad-utbyggingen til rundt 16 milliarder kroner fratrukket byggekostnader (tall fra 2022, ikke uavhengig verifisert).

For byens boligpolitikk er Fjordbyen sentral: de ca. 9 000 planlagte boligene langs fjorden utgjør en betydelig andel av boligbyggingen i Oslo frem mot 2040. Se også oversikten over alle områdene i endring og tidslinjen for hva som står ferdig når.