Oslo Science City – innovasjonsdistriktet rundt Gaustad og Blindern

Hva er Oslo Science City?

Oslo Science City er ikke et enkelt byggeprosjekt, men et innovasjonsdistrikt – et sammenhengende område der universitet, sykehus, forskningsinstitutter og næringsliv skal ligge tett på hverandre. Foreningen bak distriktet ble formelt etablert i mai 2019, samme år som Oslo bystyre vedtok campusstrategien «Campus Oslo – Strategi for utvikling av kunnskapshovedstaden», som legger føringer for utviklingen av området.

Geografisk dekker distriktet strekningen fra Majorstuen via Marienlyst og Blindern til Gaustad, Sogn, Ullevål stadion og Campus Radiumhospitalet. BI i Nydalen regnes også med. Det gjør området til det mest kunnskapstette i landet, med Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus (OUS), SINTEF, NGI, Forskningsparken og en rekke oppstartsbedrifter samlet innenfor gåavstand.

Oslo Science City oppgir selv at området omfatter 8 000 forskere, 40 000 studenter og 300 oppstartsbedrifter. Mulighetsstudien fra 2021 opererer med noe lavere tall: 7 500 forskere, 10 000 sykehusansatte og 30 000 studenter. Forskjellen skyldes trolig ulike tellergrunnlag, men begge tallgrunnlagene bekrefter at dette er et av Nordens tetteste forskningsmiljøer.

Hvem står bak distriktet?

Oslo Science City er organisert som en medlemsforening. Medlemmene per 2021 omfatter Universitetet i Oslo, Oslo kommune, Oslo universitetssykehus, Helse Sør-Øst, SINTEF, NGI – Norges Geotekniske Institutt, SiO, Oslo Cancer Cluster, Forskningsparken, Oslo Pensjonsforsikring og Ferd.

Foreningen har ikke byggherreansvar for arealene. Den koordinerer utviklingen og jobber for at kommunen, staten og private eiendomsaktører bygger i samme retning. Foreningen anslår at det investeres betydelige beløp i bygninger og infrastruktur i området. Selve planmyndigheten ligger hos Oslo kommune, og reguleringsplanene for Gaustad og Blindern kan følges via kommunens saksinnsyn for plansaker.

Livsvitenskapsbygget – hjertet i distriktet

Det største og mest synlige prosjektet er Livsvitenskapsbygget i Problemveien 25–29, i Gaustadbekkdalen mellom Blindern og Gaustad. Med 97 500 m² bruksareal er det Norges største og mest avanserte universitets- og sykehusbygg, ifølge Statsbygg.

Statsbygg er byggherre, med Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver og Helse Sør-Øst som medoppdragsgiver. UiO disponerer rundt 70 prosent av bygget – med Kjemisk institutt, Farmasøytisk institutt, Institutt for biovitenskap, deler av Institutt for oralbiologi og innovasjonsmiljøet Veksthuset for verdiskaping blant brukerne. Oslo universitetssykehus’ Klinikk for laboratoriemedisin, med rundt 650 ansatte, bruker resten.

Bygget skal huse om lag 1 000 ansatte og 1 500 studenter ved UiO, ifølge Statsbygg. UiO selv oppgir samlet rundt 1 600 ansatte og 1 600 studenter. I tillegg er det investert rundt 450 millioner kroner i tung forskningsinfrastruktur i laboratoriene, ifølge UiOs formidlingstjeneste Titan (2026).

Bygget knytter seg direkte til sykehusutviklingen på Gaustad, som OsloAktuelt følger i egne saker om Nye Oslo universitetssykehus og utbyggingen av Rikshospitalet.

Hvorfor kostet bygget dobbelt så mye som planlagt?

Den opprinnelige kostnadsrammen var om lag 6,8 milliarder kroner, med ferdigstillelse i 2023. I dag er rammen 13,6 milliarder kroner per 1. juli 2025, pluss 1,4 milliarder kroner til brukerutstyr – mer enn doblingen skyldes flere forhold.

• Kvikkleire i bakken: I 2020 oppdaget Statsbygg kvikkleire under byggetomten. Byggingen ble stanset i 2020, og prosjektet ble replanlagt med reoppstart i august 2021 med kraftig kostnadsøkning som følge.
• OUS gikk inn som partner: I 2021 ble Oslo universitetssykehus med i prosjektet, og bygget ble utvidet. Kostnadsrammen ble da satt til 11,6 milliarder kroner.
• Senere oppjusteringer: Fra 2021 til 2025 er rammen økt videre til 13,6 milliarder kroner. UiO oppga 13,3 milliarder i 2024 – nyeste offisielle tall er Statsbyggs 13,6 milliarder.

UiO og OUS leier arealene av Statsbygg. Regninga går altså til Kunnskapsdepartementet og Helse Sør-Øst, ikke til Oslo kommune.

Status: innflytting trinnvis gjennom 2026

Etter reoppstarten i 2021 har byggingen gått fremover, og 2026 er innflyttingsår. UiO har lagt opp en trinnvis flytteprosess:

• Trinn 1 (felt 4–6): klart 2. mars 2026
• Trinn 2 (felt 7–8 og østre tårn): klart 29. juni 2026
• Trinn 3 (felt 1–3, vestre tårn, kantine og undervisningsarealer): planlagt klart 15. desember 2026

Undervisningen for Det medisinske fakultets studenter startet i bygget 10. august 2026. OUS’ Klinikk for laboratoriemedisin flytter i 2027, og enkelte miljøer flytter tidligst i første halvår 2027. UiO advarer samtidig om at det kan bli forsinkelser på de siste delene.

Miljømål og utearealer

Livsvitenskapsbygget er også et av de mest ambisiøse klimaprosjektene Statsbygg har gjennomført:

• Fossilfri byggeplass og sorteringsgrad over 90 prosent
• 2 468 m² solceller på taket, med beregnet produksjon på 444 350 kWh i året – tilsvarende strømforbruket til rundt 22 eneboliger
• 60 prosent lavere energibruk enn TEK10-kravene
• Mål om 50 prosent reduserte klimagassutslipp fra materialer, energi og transport sammenlignet med et standard universitetsbygg
• 900 sykkelparkeringsplasser, hvorav 250 innendørs

Utearealene utgjør 30 mål med skog, tursti, regnvannsbed og sosiale soner. Gaustadbekken, som i dag ligger i rør, gjenåpnes som et åpent, beplantet bekkeløp langs bygget.

Historien fra idé til innflytting

1. 1990-tallet De første planene om et nytt livsvitenskapsbygg ved UiO tegnes.
2. 2013 Finansiering dukker opp på statsbudsjettet; opprinnelig pris om lag 6,8 milliarder kroner og ferdigstillelse i 2023.
3. 2016–2018 Statsbygg leverer skisseprosjekt og forprosjekt med kvalitetssikring (KS2).
4. 2019 Kunnskapsdepartementet gir Statsbygg oppdraget; byggestart. Oslo Science City etableres som forening, og bystyret vedtar campusstrategien.
5. 2020 Kvikkleire oppdages; byggingen stanses i august og prosjektet replanlegges.
6. 2021 OUS går inn som partner; reoppstart av utvidet prosjekt med ny ramme på 11,6 milliarder kroner.
7. 2023 Entreprisjekontrakter inngås for de siste delene av bygget.
8. 2026 Trinnvis innflytting mars–desember; undervisning fra 10. august.
9. 2027 Siste miljøer, blant annet OUS’ klinikk, flytter inn; full ferdigstillelse.

Hva skjer videre i området?

Livsvitenskapsbygget er det største enkeltprosjektet, men ikke det eneste. Foreningen Oslo Science City jobber med områdeutvikling langs hele Gaustad–Blindern-aksen, og omtaler blant annet tilleggsarealer for næringsliv og innovasjon. Detaljerte planer for de enkelte delområdene er ikke fullt offentliggjort, og reguleringsmessige vedtak bør sjekkes direkte mot Oslo kommunes planregister.

Kollektivtilbudet er en åpen post: området betjenes i dag av T-bane (Blindern, Gaustad, Forskningsparken) og trikk, men spørsmålet om oppgradering av knutepunktene inngår i de større samferdselsprosjektene Oslo følger, blant annet planene for Majorstuen stasjon som knutepunkt i sørenden av distriktet.

Utviklingen henger også sammen med sykehusplanene: flyttingen fra Ullevål og byggingen på Gaustad og Aker endrer grunnlaget for hele området nord for Blindern. Se oversiktene over områder i endring og byggeprosjekter i Oslo for hvordan Oslo Science City passer inn i byens samlede utvikling.