Y-blokka – rivingen og Picasso-veggene

Hvorfor ble Y-blokka revet?

Y-blokka sto ferdig i 1969/1970, tegnet av Erling Viksjø som en del av regjeringskvartalet, med de to kunstverkene «Fiskerne» og «Måken» sandblåst rett inn i betongen – motivene av Pablo Picasso, utført av Carl Nesjar. Bygget regnes som et av norsk senmodernismens hovedverk i brutalisme.

Etter bombeangrepet 22. juli 2011 ble bygget skadd, og i mai 2014 vedtok regjeringen at det skulle rives. Begrunnelsen var sikkerhetsmessig: Y-blokka lå delvis over Ring 1, og nasjonale sikkerhetsmyndigheter konkluderte med at bygget ikke kunne brukes til departementsvirksomhet – heller ikke med delvis riving, kjent som «C-alternativet». Vedtaket bygde på erfaringene fra 22. juli og kravene i sikkerhetsloven, ifølge regjeringen.no.

Vedtaket var omstridt helt til det siste. Riksantikvaren og en rekke høringsrespondenter ønsket bevaring, og Plan- og bygningsetaten i Oslo støttet et forslag om å bygge om Y-blokka til en «C-blokk». Etaten ga likevel i 2019 rivetillatelse for nordre fløy med henvisning til at ombygging av Ring 1 «haster» – en begrunnelse etatsdirektør Ellen de Vibe selv anførte talte mot rivingen. Saksforløpet viser hvordan Plan- og bygningsetaten kan stå i et spenn mellom faglige vurderinger og politiske vedtak i store byggesaker.

Vernedebatten: hvem ville beholde bygget?

Motstanden mot rivingen var bred i arkitekt- og kulturminnemiljøet. Fortidsminneforeningen samlet underskrifter, Arkitektenes forbund gikk til søksmål, og Riksantikvaren mente bygget burde beholdes som del av kvarterets helhet. Kritikerne pekte på at et intakt, kulturhistorisk verdifullt bygg ble fjernet mens store deler av det sto brukbart etter skadene fra 2011.

Regjeringen holdt stand. I juni 2020 avviste den krav om å stanse rivingen, og Stortinget stemte ned et utsettelsesforslag med 79 mot 8 representanter. Søksmål fra Arkitektenes og Fortidsminneforeningen ble avvist eller trukket, og rivingsarbeidene startet sommeren 2020.

Debatten om Y-blokka er blitt et referansepunkt i norsk kulturminneforvaltning – jevnlig trukket frem når spørsmålet om å rive verneverdige bygg kommer opp, og en av grunnene til at spørsmålet om Byantikvaren og Gul liste får oppmerksomhet i Oslo.

Slik gikk rivingen for seg

Oslo kommune ga rivings- og igangsettingstillatelse i 2019. Tillatelsen ble klaget inn for Fylkesmannen i Oslo og Viken, som stadfestet den 21. februar 2020. Samme måned fikk Statsbygg ordre om å starte rivingsforberedelser.

Før bulldoserne kunne settes i gang måtte kunstverkene sikres. I juli 2020 ble «Fiskerne» og «Måken» løsnet fra betongen og fraktet med spesialkjøretøy til tempererte lagringsbokser ved Akersgata – «Fiskerne» i en boks på 8 × 15,5 × 14 meter, «Måken» i en på 4 × 6 × 6,5 meter. NIKU bistod med konservatorfaglige råd og tilstandsvurderinger i 2016 og våren 2020. Rivingen av selve bygget var fullført innen jul 2020.

Hvor er Picasso-veggene nå?

Begge verkene er tilbake i regjeringskvartalet, nå i den nye A-blokka – et bygg på 17 300 m² over 11 etasjer, med byggestart sommeren 2022 og ferdigstillelse i 2025. Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet skal flytte inn.

• «Måken» – 30 m² betongtavle som satt i vestibylen i Y-blokka. Verket sto fire år i temperert kasse før det ble installert i resepsjonsområdet i A-blokka, der det er mer synlig for publikum enn det var i Y-blokka.
• «Fiskerne» – den 250 tonn tunge endeveggen. Flyttet til sin nye plassering i 2025/2026, over VIP-inngangen mot Einar Gerhardsens plass i bygg A.

Statsbygg og KORO la seks kriterier til grunn for plasseringen: eksponering, naturlig integrering, kontekstsensitivitet, materialsensitivitet, samhandling med omgivelsene og kostnader/fremdrift. Det er et uttalt mål at begge verkene skal være synlige og tilgjengelige for publikum.

Opphavsrettsstriden om verkene

Flyttingen av kunsten var ikke ukontroversiell. Arvingene etter Carl Nesjar nektet gjenbruk og hevdet opphavsrett til verkene, mens regjeringen konkluderte med at Picasso alene hadde opphavsretten – og at Picassos arvinger hadde samtykket til ny plassering. Oslo kommune mente striden var et privatrettslig forhold utenfor plan- og bygningsloven. I 2021/2022 endte saken i rettssak i Oslo tingrett om hvor verkene skulle stå.

Tidslinjen: fra hovedverk til rivningsgrus

1. 1969/1970 Y-blokka sto ferdig, tegnet av Erling Viksjø, med «Fiskerne» og «Måken» integrert i betongen.
2. 22. juli 2011 Bygget skadd i bombeangrepet på regjeringskvartalet.
3. mai 2014 Regjeringen vedtok riving av sikkerhetsmessige årsaker; kunstverkene skulle bevares.
4. februar 2017 Reguleringsplanen for regjeringskvartalet vedtatt.
5. 2019 Oslo kommune ga rivings- og igangsettingstillatelse; tillatelsen klaget inn for Fylkesmannen.
6. februar 2020 Fylkesmannen stadfestet rivetillatelsen; Statsbygg fikk ordre om å starte rivingsforberedelser.
7. mars–juni 2020 Søksmål avvist/trukket; Stortinget stemte ned utsettelse med 79 mot 8.
8. juli 2020 «Fiskerne» og «Måken» skåret ut og flyttet til temperert lagring ved Akersgata; riving fullført innen jul.
9. sommeren 2022 Byggestart for den nye A-blokka på 17 300 m².
10. 2025 A-blokka ferdigstilt; «Fiskerne» flyttet mot Einar Gerhardsens plass.
11. 2026 «Måken» installert i resepsjonsområdet i A-blokka.

Hva skjer videre i regjeringskvartalet?

Y-blokka-tomta inngår i det nye, mer åpne og grønne regjeringskvartalet som gradvis tar form mellom Akersgata og Einar Gerhardsens plass. A-blokka er ett av flere byggetrinn, og hele ombyggingen av regjeringskvartalet er ett av Oslos største statlige byggeprosjekter i disse årene.

Den gjenreiste Høyblokka utgjør, sammen med de nye byggene, kvarterets historiske ryggrad – mens Y-blokka-saken står igjen som et av de mest omdiskuterte rivningsvedtakene i norsk byutviklingshistorie. For byutviklingen i sentrum for øvrig er det Vaterland og Oslo S-kvartalene som er det største pågående området/prosjektet like øst for kvarteret.