Det er få dager i norsk politikk som gir like mye spenning som valgdagen. Da stortingsvalget 8. september 2025 var over, kunne Arbeiderpartiet juble for 28,0 prosents oppslutning – en oppgang på 1,8 prosentpoeng fra forrige valg.

Største parti: Arbeiderpartiet (28,0 %) · Endring fra forrige valg: +1,8 prosentpoeng · Antall stemmer (Ap): 902 296 · Valgdato: 8. september 2025

Rask oversikt

1Bekreftede fakta
2Hva som er uklart
  • Hvilken regjering som dannes (koalisjonsforhandlinger pågår)
  • Detaljene i eventuelle budsjettforlik
3Tidslinjesignal
4Hva som skjer videre
  • Regjeringsforhandlinger mellom rødgrønne partier starter
  • Ny regjering forventes på plass i løpet av oktober 2025
Hvorfor dette betyr noe

Arbeiderpartiets fremgang på 1,8 prosentpoeng gir partiet en styrket posisjon i forhandlingene, men flertallet på 88 mandater er knapt. For SV og andre støtteparti blir prisen for å støtte en Ap-regjering trolig store politiske innrømmelser.

Seks fakta gir det fulle bildet av valgresultatet:

Valgdato 8. september 2025
Største parti Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiets oppslutning 28,0 %
Endring fra 2021 +1,8 prosentpoeng
Antall stemmer (Ap) 902 296
Kilde Valgresultat.no

Hvem vant stortingsvalget 2025?

Partienes endelige stemmetall

Tabellen under oppsummerer partienes oppslutning.

Parti Oppslutning (%) Endring (pp)
Arbeiderpartiet 28,0 +1,8
Fremskrittspartiet 23,9
Høyre 14,6*
SV 5,5 −2,1
MDG 4,7
KrF 4,2
Venstre under 4,0

* Høyres tall er fra Poll of polls (meningsmålingsaggregator). Øvrige tall fra Altinget (norsk politisk nyhetsmedie).

Forskjellen på vinner og taper

Arbeiderpartiet gikk frem 1,8 prosentpoeng og styrket sin posisjon som landets største parti. I motsatt ende av skalaen tapte Høyre terreng, mens Venstre fikk sin laveste oppslutning siden 1989. Fremskrittspartiet kan derimot notere seg et historisk høyt resultat.

Kort sagt: Arbeiderpartiet vant valget med 28,0 % og har sammen med rødgrønne partier flertall. For Høyre og Venstre ble valget en skuffelse, mens FrP oppnådde sitt beste resultat noensinne.

Hva ble det endelige valgresultatet?

Sju partiers oppslutning, én klar trend: rødgrønn side styrket seg, mens det borgerlige alternativet svekket seg.

Stemmetallene og endringene viser det konkrete utfallet.

Parti Oppslutning (%) Endring (pp)
Arbeiderpartiet 28,0 +1,8
Fremskrittspartiet 23,9
Høyre 14,6*
SV 5,5 −2,1
MDG 4,7
KrF 4,2
Venstre under 4,0

* Høyres tall er fra Poll of polls (meningsmålingsaggregator). Øvrige tall fra Altinget (norsk politisk nyhetsmedie).

Stemmetall per parti

  • Arbeiderpartiet: 902 296 stemmer (Valgresultat.no)
  • Rødgrønn side totalt: 88 mandater (Stortinget)

Endring siden 2021

  • Arbeiderpartiet: +1,8 prosentpoeng (Valgresultat.no)
  • SV: −2,1 prosentpoeng (Altinget)
Kort sagt: Arbeiderpartiet og FrP er de store vinnerne, mens SV og Venstre tapte terreng. Rødgrønn side har et knapt flertall som gir Støre et forhandlingskort.

Hvordan påvirker valgresultatet regjeringsdannelsen?

Mulige koalisjoner

  • Rødgrønn side (Ap, SV, MDG, KrF) har 88 mandater – over flertallsgrensen på 85 (Altinget)
  • Ap sitter i regjering alene, men må samarbeide med støttepartier (Stortinget)

Regjeringsforhandlinger

Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister, bekrefter Stortingets undervisningsside. Forhandlingene vil trolig handle om budsjett, klima og sosial politikk, der SV vil kreve innrømmelser for å sikre flertall.

Mønsteret: Forhandlingene blir en balansegang mellom Ap og SV, der utfallet avgjør hvor stabil den nye regjeringen blir.

Hva du bør følge med på

Spørsmålet er om SV godtar en ren Ap-regjering, eller om de krever ministerposter. Hvis forhandlingene bryter sammen, kan vi få en mindretallsregjering som må søke støtte fra sak til sak.

Hva var valgdeltakelsen og hvorfor er den viktig?

Historisk valgdeltakelse

Tallet for valgdeltakelsen i 2025 er ikke offentliggjort ennå, men valglokalene stengte klokken 21.00 8. september. Opptellingen av stemmer pågår, og det endelige tallet vil komme i ukene etter valget.

Betydning for demokratiet

Høy valgdeltakelse styrker legitimiteten til Stortinget og regjeringen. Historisk har Norge hatt en av de høyeste valgdeltakelsene i verden, ofte over 75 prosent.

Redaksjonens notis

Valgdeltakelsen er et sentralt mål på demokratisk helse. Når tallet foreligger, vil det gi viktig informasjon om velgernes engasjement i et valg der Arbeiderpartiet gikk frem.

Når er neste stortingsvalg i Norge?

Valgordning med 4 års syklus

Stortinget velges hvert fjerde år. Forrige stortingsvalg var i 2021, og dette valget i 2025. Neste stortingsvalg finner sted i 2029, med mindre det utskrives ekstraordinært valg.

Neste valg i 2029

Hvis dagens valgordning beholdes, vil neste stortingsvalg avholdes i september 2029. Da får velgerne igjen mulighet til å påvirke maktfordelingen på Stortinget.

Tidslinje: Fra valgdagen til regjeringsdannelse

  • 8. september 2025: Valgdagen – stemmegivning over hele landet (Valgresultat.no)
  • September 2025: Opptelling og offentliggjøring av endelig resultat (Altinget)
  • 17. september 2025: Valgresultatet publiseres i mediene (NRK (norsk allmennkringkaster))
  • Oktober 2025: Forventet regjeringsdannelse

Bekreftede fakta og uklare punkter

Bekreftede fakta

  • Arbeiderpartiet fikk 28,0 % av stemmene og ble største parti (Valgresultat.no)
  • Arbeiderpartiet økte med 1,8 prosentpoeng (Valgresultat.no)
  • Rødgrønn side fikk flertall med 88 mandater (Stortinget)
  • Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister (Stortinget)
  • Fremskrittspartiet fikk 23,9 % – beste valg noensinne (Altinget)

Hva som er uklart

  • Hvilken regjering som dannes (koalisjonsforhandlinger pågår)
  • Hvor mange mandater hvert enkelt parti får (ikke oppgitt i kildene)
  • Valgdeltakelsens endelige tall

Sitat fra kildene

Arbeiderpartiet får 28,0 prosent av stemmene og går frem 1,8 prosentpoeng.

– Valgresultat.no (offisiell valgnettsted)

Fremskrittspartiet gjør sitt beste stortingsvalg noensinne med over 23,9 prosent.

– Altinget (norsk politisk nyhetsmedie)

Veien videre for norsk politikk

Arbeiderpartiet har en styrket posisjon, men flertallet er knapt. For partiet er utfordringen å holde sammen på en koalisjon som både SV, MDG og KrF kan støtte. For velgerne i Norge er konsekvensen klar: de neste fire årene vil preges av forhandlinger og kompromisser, eller – hvis samarbeidet sprekker – en mindretallsregjering som må søke flertall sak for sak.

Konsekvensen: Støre og Ap må levere politiske resultater som holder den rødgrønne koalisjonen samlet, ellers kan flertallet gli unna.

Relatert lesning: Barnetrygd Desember 2025 – Utbetalingsdato, satser og endringer

For en grundig gjennomgang av de endelige tallene og mandatfordelingen, se vår analyse av hvem som vant stortingsvalget 2025.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan stemmer man i Norge?

Alle norske borgere over 18 år kan stemme ved stortingsvalg. Du må være registrert i manntallet og møte opp i valglokalet med legitimasjon. Forhåndsstemming er også mulig.

Hva er sperregrensen til Stortinget?

Sperregrensen er 4 prosent av stemmene. Partier under denne grensen får ikke utjevningsmandater, men kan likevel få distriktsmandater.

Hvor mange partier er det i Norge?

Det finnes over 20 registrerte politiske partier i Norge, men et mindretall av dem når opp til Stortinget. I 2025 er det sju partier som har fått mandater.

Kan nordmenn i utlandet stemme?

Ja, norske statsborgere bosatt i utlandet kan stemme ved stortingsvalg. De må forhåndsstemme eller sende stemme via post.

Hva er forskjellen på stortingsvalg og sametingsvalg?

Stortingsvalget velger representanter til Stortinget, mens sametingsvalget velger representanter til Sametinget. De avholdes samtidig, men har ulike valgkretser.

Hvem har ansvaret for å offentliggjøre valgresultatet?

Valgresultatet offentliggjøres av Valgdirektoratet via valgresultat.no. Kommunene teller stemmene og rapporterer til fylkesmennene.

Hvor lenge varer regjeringsforhandlingene?

Det er ingen fast tidsfrist, men tidligere har forhandlinger tatt fra noen uker til flere måneder. Etter valget i 2025 forventes en regjering på plass i løpet av høsten.

Hva skjer hvis ingen regjering kan dannes?

Hvis forhandlingene bryter sammen, kan kongen utnevne et forretningsministerium eller utskrive nyvalg. Dette er svært sjeldent i norsk politikk.