Barcode i Bjørvika – byggene, arkitektene og historien

Hvorfor heter det Barcode?

Navnet kommer av at rekken ligner en strekkode: byggene har ulik bredde og ulik høyde, med smale, åpne mellomrom mellom seg – som de svarte og hvite strekene i en strekkode. Konseptet la opp til at annenhvert bygg skulle være mørkt og lyst, og mellomrommene skulle slippe lys og utsikt gjennom til fjorden.

Det viktigste å forstå om Barcode er at det ikke er ferdig tegnede bygg, men et regelsett. MVRDV, A-lab og DARK vant OSUs arkitekturkonkurranse i 2003 med et sett med regler for høyder, variasjon og materialvalg. Enkelte bygg i rekken er deretter tegnet av andre arkitekter – blant annet Snøhetta, Lund Hagem og SJ Arkitekter – innenfor konseptets rammer.

Byggene i Barcode: høyder, arkitekter og leietakere

Rekken består av 12 bygg, ferdigstilt mellom 2007 og 2016. Oversikten under bygger på OSUs prosjektside, som er byggherrens egen fremstilling. Der kildene avviker, er det sagt i teksten.

Det høyeste bygget er DEG16 (Visma-bygget) med 67 meter, mens KLP-bygget har flest etasjer med 18. Rundt 10 000 mennesker har arbeidsplass i Barcode, ifølge Bjørvika Utvikling. For deg som jobber her eller besøker området, gir oversikten over spisesteder i Bjørvika et utgangspunkt for å finne lunsj eller middag.

Hvordan Barcode ble til: fra Fjordbyen til ferdig rekke

Barcode er en del av Fjordbyen – vedtaket i Oslo bystyre 19. januar 2000 om å flytte havna og åpne Oslo mot fjorden, som du kan lese mer om i vår omtale av Fjordbyen. Reguleringsplanen for Bjørvika ble vedtatt i 2003, med rammer for fem høyhus der det høyeste (felt B11) fikk maksimalt kote 100 – omtrent 24 etasjer.

1. 2000 Oslo bystyre vedtar Fjordbyen; Linstow og NSB Eiendom (nå Bane NOR Eiendom) avtaler utvikling gjennom Oslo S Utvikling (OSU).
2. 2003 Reguleringsplan for Bjørvika vedtas; MVRDV, A-lab og DARK vinner den internasjonale arkitekturkonkurransen med Barcode-konseptet.
3. 2004 Entra kommer inn på eiersiden i OSU; planen konkretiseres i kommuneplanen.
4. 2007 DEG8 (PwC-bygget) står ferdig som første bygg i rekken.
5. 2010–2011 KLP-bygget og DEG16 (Visma) ferdigstilles.
6. 2012–2014 DNB-komplekset (Midt, Vest, Øst) ferdigstilles; Deloitte-huset og MAD-bygget står klare i 2013.
7. 2014–2016 Boligtårnene Tårn A, Tårn B og Cliffhanger ferdigstilles; The Wedge blir siste bygg i 2016.
8. 2017 Strekkoden barnehage åpner i Tårn B; prosjektet regnes som avsluttet.
9. 2020 Siste etasje påbygges på DEG8 (12 til 13 etasjer).
10. 2026 OSU markerer 25 år i Bjørvika; utbyggingen fortsetter i Bispevika og på Sørenga med rundt 800 boliger.

Debatten: Oslos mest omdiskuterte høyhusrekke

Barcode var sterkt omstridt da planene ble vedtatt. Høsten 2007 samlet en underskriftskampanje mot høyhusene over 30 000 underskrifter, og en meningsmåling i Aftenposten i desember 2007 viste at 71 prosent av Oslos befolkning var imot prosjektet. Innvendingene gjaldt særlig høyden – kritikerne mente rekken la en vegg av bygg mellom byen og fjorden og stengte utsikten fra Akershus festning mot Ekebergskrenten.

OSU valgte likevel å bygge rekken tett, med et arealtap på omkring 10 000 m², ifølge A-lab. Argumentet fra utbyggersiden var at kompakte, høye bygg ga mer effektiv arealbruk og at mellomrommene i rekken beholdt siktelinjene mot fjorden. Med tiden har Barcode blitt stående som selve symbolet på Bjørvika-forvandlingen – og som referansepunkt i debatten om høyhus i Oslo generelt.

Prosjektet har også fått et rettslig etterspill: Høyesterett avsa i 2015 dom i en skattesak om fordeling av infrastrukturkostnader i Barcode, med Skattedirektoratets domskommentar i juni samme år.

Hvem eier og utvikler Barcode?

Utbygger var Oslo S Utvikling (OSU), eid av Entra ASA, Linstow AS og Bane NOR Eiendom. Etter at Barcode sto ferdig, solgte Bane NOR seg ut av OSU, ifølge Entra. Tomtene var 90 prosent offentlig eid – to tredjedeler gjennom HAV Eiendom (Oslo Havn) og en tredjedel gjennom OSU – og 10 prosent private.

Bygningene har i dag ulike eiere, blant annet DNB, KLP Eiendom, Braathen Eiendom og Wahl Eiendom. OSU har på 25 år utviklet Bjørvika for rundt 25 milliarder kroner, ifølge Byggeindustrien (mai 2026), og jobber videre med områdene øst for Barcode.

Kan man bo i Barcode?

Ja. Rekken rommer rundt 400 boliger, fordelt på boligtårnene Tårn A (85 leiligheter og 12 byhus), Tårn B (60 leiligheter) og Cliffhanger (70 leiligheter), i tillegg til 76 leiligheter i MAD-bygget, 53 i KLP-bygget og 41 terrasseleiligheter i DNB Øst. Tårn B huser også Strekkoden barnehage. Vil du følge med på hva som bygges av nye boliger lenger øst i Bjørvika, har vi oversikt over nye boligprosjekter i Oslo.

Barcode i dag: fra kontorvegg til byrom

Bak rekken har det vokst frem et eget byrom med rundt 12 000–12 500 m² butikker, servering og kulturtilbud i gateplanet, blant annet i smugene mellom byggene. Bjørvika Utvikling anslår at omkring 30 000 mennesker skal bo og jobbe i hele Bjørvika når utbyggingen er fullført. Barcode er dermed ikke lenger bare en kontoradresse, men selve inngangsporten til bydelen – med Operahuset og Nye Oslo S som nærmeste naboer.