Høyblokka – rehabiliteringen etter 22. juli

Hva er Høyblokka?

Høyblokka er en plassstøpt naturbetongbygning fra slutten av 1950-tallet, tegnet av arkitekt Erling Viksjø og ferdigstilt i 1958. Bygningen regnes som det tidligste og mest fullbårne eksempelet på bruk av naturbetong, der sandblåst betong danner dekorative flater i samarbeid med kunstnere som Carl Nesjar, Inger Sitter, Kai Fjell, Odd Tandberg og Tore Haaland.

Det mest kjente kunstelementet er samarbeidet med Pablo Picasso. Via Nesjar og Sitter fikk Viksjø kontakt med Picasso, som leverte skisser som Nesjar sandblåste i betong. Verket «Fiskerne» på Høyblokkas endevegg mot Akersgata er fortsatt en integrert del av bygningen.

Bygningen rommet statsministerens kontor og flere departementer frem til 22. juli 2011. Den er en del av det sentrale regjeringskvartalet, som vi følger separat i oversikten over gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet – byggetrinn, kostnad og ferdigstillelse.

Hva skjedde 22. juli 2011?

Bilbomben som ble detonert i Grubbegata drepte åtte mennesker og skadde flere hundre. Rundt 100 000 m² bygningsmasse ble helt eller delvis ødelagt, ifølge regjeringens egen gjennomgang i Meld. St. 21 (2018–2019).

Høyblokka, Y-blokka, S-blokka og R4 ble definert som sterkt skadet. Østre paviljong i Høyblokka var så ødelagt at deler måtte rives umiddelbart. Men undersøkelser høsten 2011 viste at bærekonstruksjonene i de fire bygningene ikke var skadet i den grad at riving var påkrevd av byggetekniske årsaker.

Hvorfor ble Høyblokka bevart?

Beslutningen kom i flere trinn. I 2012 bestemte administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) at regjeringskontorene skulle bli værende på Hammersborg-området, og at Statsbygg fikk ansvar for byggesaken.

25. mai 2014 vedtok regjeringen Solberg at Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata skulle bevares, med adgang til tilbygg mot Grubbegata. Samtidig ble det vedtatt at Y-blokka, S-blokka og R4 skulle rives. Den statlige reguleringsplanen, vedtatt etter plan- og bygningsloven § 6-4, ble fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 10. februar 2017.

Begrunnelsen for bevaring var todelt: Konstruksjonen var teknisk mulig å bevare, og bygningen har stor arkitektonisk, historisk og symbolsk verdi. I ettertid er også bærekraftsargumentet trukket frem – gjenbruk av eksisterende konstruksjoner gir langt lavere klimagassutslipp enn nybygg. Det samme argumentet er sentralt i moderne byutvikling, fra Ensjø til Kværnerbyen.

Hva innebar rehabiliteringen?

Arbeidet startet i januar 2021 som del av byggetrinn 1 i gjenoppbyggingen. Høyblokka er rehabilitert til et moderne kontorbygg på rundt 15 000 m², med rundt 510 arbeidsplasser, ifølge Skanska.

Den mest synlige endringen er at bygningen er ført tilbake til sin opprinnelige utforming fra 1958: Påbygget fra senere tid på toppen er revet, og Høyblokka står igjen med 15 etasjer pluss tilbaketrukket toppetasje, rundt 65 meter over terreng. I praksis er den dermed tilbake som det visuelle landmerket Viksjø tegnet.

Rundt Høyblokka er to helt nye bygninger reist: A-blokka og D-blokka. Sammen utgjør de tre byggetrinn 1, som rommer rundt 2 200 ansatte og skal romme rundt 4 100 arbeidsplasser når hele kvartalet er ferdig.

Hvem har flyttet inn?

Innflyttingen skjedde i forbindelse med den offisielle åpningen 13. april 2026, med statsminister Jonas Gahr Støre til stede. Fordelingen av departementene ser slik ut:

Justis- og beredskapsdepartementet er dermed tilbake i samme bygg som før angrepet, nå rehabilitert til den originale utformingen fra 1958.

Kostnader og miljø

Statsbygg har ikke offentliggjort kontraktsbeløpet for Høyblokka alene. Hele gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet er anslått til rundt 53,5 milliarder kroner ifølge en sammenstilling NRK presenterte i 2024 – omtrent ti ganger de første anslagene. Dette er et anslag, ikke en vedtatt sluttsum, og Statsbygg har pekt på usikkerhet knyttet til innholdet i byggetrinn 3. Byggetrinn 1 ble derimot rundt 2 milliarder kroner billigere enn rammen Stortinget godkjente.

På miljøsiden er Høyblokka, sammen med A- og D-blokka, sertifisert BREEAM-NOR Outstanding – den høyeste graden i ordningen. Klimagassutslippene er redusert med 37,4 prosent mot referansebygg, ifølge Byggfaktanyheter (juni 2026). Bæresystemet er dimensjonert for en levetid på 300 år, fasadene for 150 år.

Tidslinjen fra 1958 til i dag

1. 1958 Høyblokka ferdigstilt – tegnet av Erling Viksjø, i naturbetong med Picasso/Nesjar-utsmykking.
2. 22. juli 2011 Bilbombe i Grubbegata: åtte drept, flere hundre skadet, store bygningsskader.
3. Høst 2011 Undersøkelser viser at bærekonstruksjonene kan bevares.
4. 2012 Administrasjonsminister Aasrud bestemmer at regjeringskontorene blir værende; Statsbygg får byggeansvaret.
5. 2014 Regjeringen vedtar å bevare Høyblokka og rive Y-blokka, S-blokka og R4.
6. 2017 Statlig reguleringsplan vedtas; designkonkurransen vunnet av «Adapt» (Team URBIS, ledet av Nordic – Office of Architecture).
7. 2020 Y-blokka rives; kunstverkene skjæres ut og flyttes til temperert lagring.
8. Januar 2021 Byggstart for gjenoppbyggingen.
9. 2025 Byggetrinn 1 ferdigstilt; Høyblokka tilbake i 1958-høyde.
10. 13. april 2026 Offisiell åpning; rundt 2 200 ansatte flytter inn.
11. 2026 22. juli-senteret skal åpnes under bakken, med inngangspaviljong fra Akersgata.
12. 2029 Byggetrinn 2 del 1 planlagt ferdig. Innholdet i byggetrinn 3 er uavklart.

Er bygningen offentlig tilgjengelig?

Regjeringen fremhever et åpent byrom der alle kan ferdes, og Høyblokka og de nye blokkene er plassert slik at gateløpene mot Akersgata og Grubbegata skal fungere som normale bygater. Samtidig er sikkerhetstiltakene omfattende: Oslo kommune kritiserte i en høringsuttalelse i 2020 tiltakene som «uten sidestykke i Norge» og fryktet negative konsekvenser for byrommet.

Den viktigste offentlige tilgangen kommer gjennom 22. juli-senteret, som skal åpne i 2026 under bakken med inngangspaviljong fra Akersgata. Det permanente nasjonale minnestedet er under oppføring ved paviljongen.

Hva gjenstår i kvartalet?

Byggetrinn 2 del 1 skal etter planen stå ferdig i 2029. Byggetrinn 3 – som omfatter fire nye kontorbygninger på 8–10 etasjer langs Grubbegata – er fortsatt uavklart per oktober 2026. Sentrale Sp-politikere ønsket som regjeringsmedlemmer å skrote de to store byggene i trinn 3, og Statsbygg har selv understreket at det knytter seg usikkerhet til innholdet der. Den videre utviklingen følger vi i hovedsaken om regjeringskvartalet.

For Høyblokkas del er jobben dermed gjort: Bygningen er rehabilitert, sertifisert og igjen i bruk som arbeidsplass – med «Fiskerne» på veggen og minnestedet like ved.