Vippetangen – planene for byens ytterste spiss

Hva er Vippetangen?

Vippetangen, også kalt Akersneset, er spissen av halvøya sør for Akershus festning – mellom Pipervika i vest og Bjørvika i øst. Området er ett av tre delområder i Fjordbyen, sammen med Filipstad og Alnas utløp, og skal ifølge kommunens planmål fungere som bindeledd mellom Bjørvika og Kvadraturen.

I over hundre år har det vært industrivirksomhet her. Fiskehallen, kornsiloen og mathallen Vippa er de siste synlige minnene om Oslos tidligere industrihavn. I dag er området mest kjent for publikumslivet rundt Vippa og for danskebåtens anløp – men byutviklingsplanene er det som nå definerer stedet.

Hva ble vedtatt i 2026 – og hva betyr det?

Oslo bystyre vedtok 27. mai 2026 «den nye fjordbyavtalen», inngått av Høyre, Venstre, SV og MDG, med tillegg av KrF i bystyret. Vedtaket innebærer at utenriksferjene samles i en felles terminal på Kongshavn øst i havna: Kiel-ferja flyttes fra Hjortnes lengst vest, og danskebåten fra Vippetangen.

Frigjøringen åpner for byutvikling både her og på Filipstad. For Vippetangen betyr avtalen konkret:

• 25 mål grønt- og friluftsareal (mot 50 mål på Filipstad)
• Minst 250 meter naturlignende kystlinje
• Ett nytt sjøbad (Sukkerbiten utenfor Munch i Bjørvika får også et, med oppvarmet helårsbad)
• Boliger, hvorav 20 prosent skal være studentboliger, kommunale boliger eller selges gjennom alternative boligkjøpsmodeller

Merk at dette er et prinsippvedtak. Konkrete reguleringsplaner, kostnader og byggetrinn er ikke på plass per oktober 2026.

Snudde ikke byrådet på ferjeterminal-spørsmålet?

Ja. I august 2023 foreslo byrådet en felles fergeterminal nettopp på Vippetangen, med Kongshavn som arealreserve – blant annet for å skåne sårbar natur på øyene. Oslo Havn ønsket også lenge Vippetangen. Men byrådet gikk senere inn for Kongshavn, sterkt frarådet av Plan- og bygningsetaten, og dette er altså det som ble vedtatt i 2026.

Argumentene underveis var blant annet at logistikken rundt bilomlastning ville bli krevende hvis begge ferjene ble samlet på Vippetangen. Miljøvurderingene spriker også mellom behandlingene: I 2023 ble Vippetangen valgt for å skåne øynatur, mens MDG i 2026-behandlingen viste til Plan- og bygningsetaten og hevdet at det ikke er påvist miljøforskjell mellom alternativene. Oslo Havn påpekte i en havnestyresak i april 2026 at flere spørsmål fortsatt må avklares i konsekvensutredninger for å vurdere om det i det hele tatt er fysisk mulig å samle ferjene på Kongshavn.

Kornsiloen – rives eller bevares?

Det er ikke tatt stilling til om kornsiloen rives eller bevares. Siloen ble reist av Statens Kornforretning i 1935–36 i armert betong, regnes som et betydelig teknisk og industrielt kulturminne og står på Byantikvarens Gule liste – det samme gjelder Fiskehallen.

Samtidig er siloen i full drift: Rundt 80 000 tonn matkorn, hovedsakelig hvete, ankommer anlegget årlig, drevet av Strand Unikorn. Siloen har nylig gjennomgått en omfattende rehabilitering og var i drift hele tiden. Planprogrammet fra 2008 anbefaler at silobygget gjenbrukes til publikumsrettede funksjoner, og konsekvensutredningen skal belyse både riving og bevaring. Les mer om verneverdiene i Byantikvaren og Gul liste.

Kaia er i dårlig forfatning – hva skjer med den?

Vippetangkaia er en tømmerkistekai med granittfront, delvis på fjell og delvis på sandgrunn, og den er i dårlig stand. Det ble gjennomført midlertidig sikringsarbeid høsten 2022 og våren 2023. I dag er kaia foran Fiskehallen åpen for gående, men fortøyning er ikke tillatt der.

Kommunen har satt i gang utredning og planlegging for å reetablere og bygge hele kaia på nytt – et arbeid som vil pågå over flere år. Eierskapet er delt: Eiendoms- og byfornyelsesetaten eier kaia foran Fiskehallen (festet bort til Oslo Fiskehall SA), mens Oslo Havn KF eier den øvrige delen. Havnedriften fremover følges også i oversikten over Sydhavna og Oslo Havn.

Hvor høyt kan det bygges?

Områdeprogrammet fra 2016 legger opp til moderate byggehøyder på 2–4 etasjer. Premissene er tydelige: Akershus festning som nasjonalt kulturminne og det havnerelaterte kulturmiljøet setter rammen, og Akershus festning som nasjonalt kulturminne og det havnerelaterte kulturmiljøet setter premissene for utviklingen.

Målet fra kommunen er at Vippetangen skal være attraktivt for publikum hele året, med kultur, kunst, servering, underholdning og handel – ikke et rent boligområde.

Tidslinjen: fra industrihavn til fjordby

1. 2000 Fjordbyvedtaket i bystyret legger grunnlaget for byutvikling av frigjorte havnearealer.
2. 2008 Fjordbyplanen vedtas, og planprogrammene for delområdene – inkludert Vippetangen – fastsettes.
3. 2016 Områdeprogrammet for Vippetangen sendes til politisk behandling.
4. 2017 Mathallen Vippa åpner som midlertidig tiltak langs havnepromenaden.
5. 2022 Utredning om fremtidens fergeterminaler sendes til politisk behandling. Midlertidig sikring av kaia starter.
6. August 2023 Byrådet foreslår felles fergeterminal på Vippetangen – forslaget senere forlatt.
7. Mai 2026 Bystyret vedtar fjordbyavtalen: ferjene samles på Kongshavn, Vippetangen frigjøres til grønn byutvikling.
8. 10–15 år frem Anslått ferdigstillelse av felles terminal på Kongshavn – inntil da blir danskebåten liggende på Vippetangen.

Hva betyr alt dette for deg som følger området?

Mye politikk, få spader. Det viktigste som faktisk skjer på Vippetangen i de nærmeste årene, er kaiarbeidet og fortsatt havne- og publikumsdrift. Boligbygging, sjøbadet og parken er prinsipper som først må omsettes i reguleringsplan – og da med reguleringsplanprosessen som gir naboer og andre mulighet til å påvirke, jf. reglene om høringer og medvirkning.

Planer og høringssaker for området følges via saksinnsyn i Oslo kommune, og havnestyresakene legges ut på oslohavn.no. For en samlet oversikt over hva som bygges hvor i byen, se også tidslinjen over hva som står ferdig når.