Groruddalssatsingen – 20 år med områdesatsing i Oslo

Hva er Groruddalssatsingen?

Groruddalssatsingen er et langsiktig samarbeid mellom Oslo kommune og staten for å forbedre levekår, nærmiljø, oppvekstvilkår og sysselsetting i Groruddalen. Den startet i 2007 med en intensjonsavtale inngått 11. januar 2007, som et tiårig program for miljø- og levekårsforhold i dalen.

31. august 2015 inngikk partene ny intensjonsavtale om ti nye år. Fra 2017 ble satsingen endret og utvidet, og den er nå ett av tre delprogrammer under Områdesatsingene i Oslo, ved siden av Oslo sør-satsingen (2018–2026) og Oslo indre øst-satsingen (2019–2026). Erfaringene skal brukes andre steder i landet.

Byrådet har overordnet ansvar og fordeler midlene mellom delprogrammene. Koordineringen ligger kommunalt i Byrådsavdelingen for sosiale tjenester, som nylig har overtatt ansvaret, og statlig i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Hvem som sitter i byrådet og hva hver byrådsavdeling styrer, kan du lese mer om i oversikten over byrådet i Oslo.

Tidslinjen fra 2007 til i dag

1. 2007 Regjeringen og byrådet inngår intensjonsavtale om Groruddalssatsingen (2007–2016).
2. 2015 Ny intensjonsavtale om ti nye år signeres 31. august.
3. 2017 Groruddalssatsingen runde to starter, nå som del av Områdesatsingene i Oslo.
4. 2018 Oslo sør-satsingen etableres etter samme modell.
5. 2019 Oslo indre øst-satsingen etableres med intensjonsavtale fra 30. november 2018.
6. 2020 Områdeløft Furuset starter i august, med løp ut 2026.
7. 2025 Bydelene i Groruddalen overtar egne bomiljøtilskuddsordninger.
8. 2026 Sluttevalueringen offentliggjøres 27. januar. Statsråden bekrefter 9. juni at staten vil forhandle ny avtale.
9. 2027 Mål for ikrafttredelse av ny avtale, som skal være ferdigforhandlet «i høst» 2026.

Hvor mye koster satsingen, og hvem betaler?

Midlene vedtas i årlige budsjetter. I 2024 bevilget Oslo kommune 118,8 millioner kroner og staten 148,2 millioner kroner til Områdesatsingene samlet – totalt 267 millioner kroner, ifølge Oslo kommunes egne tall. Det gir en fordeling på omtrent 44 prosent kommune og 56 prosent stat.

Sluttevalueringen fra Agenda Kaupang viser hvordan bevilgningene har utviklet seg per satsingsområde i perioden 2017–2024:

Beløpene gjelder alle tre delprogrammene i Oslo, ikke bare Groruddalen. Den samlede kostnaden for hele perioden 2007–2026 er ikke offentliggjort; Aftenposten omtaler at det er brukt «milliarder» over snart to tiår, uten konkrete tall. Beløpene for 2025 og 2026 er heller ikke tilgjengelige i kildematerialet.

Hva har pengene gått til?

I første periode (2007–2016) gikk innsatsen bredt mot parker, turveier, kulturminner, foreningsliv, barnehage, skole og folkehelse. Blant de konkrete prosjektene i 2012 var Verdensparken (4,35 millioner kroner), Rommensletta skulpturpark (4,5 millioner kroner), Bjerkedalen parkpaviljong (6 millioner kroner) og opprustning av Trosterud senter (2,5 millioner kroner).

I nåværende periode er innsatsen organisert i tre spor: nærmiljø, oppvekst og utdanning, og sysselsetting. Per 2024 var 416 prosjekter igangsatt i perioden 2017–2024 – 257 innen nærmiljø, 112 innen oppvekst og utdanning og 47 innen sysselsetting – hvorav 123 fortsatt pågikk. Prosjekteierskapet ligger i bydelene og hos etater som Kulturetaten, Bymiljøetaten og Deichman.

I tillegg kommer bomiljøtilskudd, der borettslag, sameier og andre lokale aktører kan søke direkte om midler til lekeplasser, frukthager, møteplasser og sosiale arrangementer. I 2024 var det satt av 6,449 millioner kroner til bomiljøtilskudd i Groruddalssatsingen. Fra 2025 forvalter hver bydel i Groruddalen egne tilskuddsordninger. I Bydel Stovner må tiltakene ligge i eller nær innsatsområdene Vestli, Stovner sentrum (Fossum og Rommen) og Haugenstua.

Områdeløft Furuset – satsingen møter byutviklingen

Det tydeligste eksempelet på at områdesatsingen og byutviklingen flettes sammen, er Områdeløft Furuset (2020–2026). Løftet kombineres med fysisk utvikling av området: områdereguleringen ble vedtatt i 2016, og prosjektene omfatter Alna bydelshus, Furuset Hageby, Bygata Øst, en bilfri oppgradering av Trygve Lies plass og nye boliger blant annet på tomten etter Furuset sykehjem.

Furuset er på mange måter et motstykke til de store byutviklingsområdene i indre øst, som Hasle og Økern: Her er målet ikke primært å bygge nytt, men å løfte et eksisterende boligområde. Byutvikling med sosial profil er også kjernen i Kværnerbyen lenger sør i byen.

Har satsingen virket?

Sluttevalueringen av Områdesatsingene 2017–2026, utarbeidet av Agenda Kaupang og Asplan Viak og offentliggjort 27. januar 2026, konkluderer med at innsatsen har bidratt til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i de mest utsatte områdene, med tydelig innovasjon og lokal forankring.

Samtidig peker evalueringen på svakheter: Bidraget til beboernes økonomiske selvstendighet krever lengre tidshorisont, og kommunen har hatt utfordringer med å ta gode tiltak i bruk og spre dem utover. Aftenposten har oppsummert at de opprinnelige hovedmålene var urealistiske, men at bydelene er løftet på mange viktige måter.

Kritikken har også en konkret adressat: Delbydelen Fossum i Bydel Stovner er fortsatt definert som område med vedvarende lavinntekt til tross for innsatsen, og det er stilt spørsmål ved hvorfor man ikke har fått mer ut av pengebruken, skriver Groruddalen.no (9. juni 2026).

Hva skjer etter 2026?

9. juni 2026 bekreftet kommunal- og distriktminister Bjørnar Skjæran (Ap) og byråd Julianne Ferskaug (V) at staten går inn for en tredje runde. Invitasjonen til forhandlinger går ut til Oslo og Bergen, som har de største satsingene og får mest penger. Nåværende avtale gjelder ut 2026, og ny avtale må være på plass før 1. januar 2027 – partene har sagt at den skal være ferdig «i høst».

Regjeringen har lagt tre føringer for den nye avtalen: oppvekstvilkår for barn og unge, økt sysselsetting (med ekstra vekt på Oslo) og varige tjenestetilbud. Kommunene kan selv foreslå geografiske områder og tematiske avgrensninger.

Varigheten er ikke avklart. Utgangspunktet er en femårig avtale, men en tiårig avtale kan vurderes dersom kommunene legger på egne ressurser tilsvarende 50 prosent av KDDs innsats. Oslo byråd ønsker tiårig avtale og vil se på nye områder. Beløpene avklares i statsbudsjettet som legges fram i oktober 2026 – per 3. oktober foreligger ingen bevilgning eller signert avtale.

På kommunal side er bildet større enn selve avtalen. Byrådet har slått fast at innsatsen i utsatte byområder skal videreføres på en eller annen måte, og 2026 brukes til å stake kursen. Bystyret vedtok 17. juni 2026 en bydelsreform som reduserer antallet bydeler fra 15 til åtte fra 1. januar 2028, noe som kan endre rammene for bydelenes tiltak. Les mer om hvordan slike prosesser vedtas i oversikten over bystyret i Oslo og kommunens budsjett.

Slik kan du søke bomiljøtilskudd

Bomiljøtilskuddene er den mest tilgjengelige delen av satsingen for vanlige beboere. Fra 2025 forvaltes ordningene av bydelene selv:

1. Finn bydelens ordning. Hver bydel i Groruddalen har egne bomiljøtilskuddsordninger med egne kriterier. I Bydel Stovner må tiltakene ligge i eller nær innsatsområdene Vestli, Stovner sentrum og Haugenstua.
2. Sjekk fristen. Søknadsfristen for 2026-runden i Bydel Stovner var 15. mars 2026 og er passert. Nye frister kunngjøres av bydelene.
3. Rapporter brukte midler. Utbetaling skjer først etter at midlene er brukt og rapportert. Fristen for rapportering av 2025-midler var 1. oktober 2026; for 2026-midler er den 1. oktober 2027.

Bydelsutvalgene har innflytelse over hvordan bydelene bruker slike virkemidler – se oversikten over bydelene og bydelsutvalgene. Vil du følge konkrete bygge- og plansaker i ditt område, kan du bruke saksinnsynet i Oslo.